Zero10.no er nettsiden for deg som er opptatt av klimaendringene og de store miljømessige utfordringene vi står ovenfor
Jordbruket er en av de store truslene mot regnskogen. I tillegg til at vi trenger mer plass til å dyrke all maten en stadig voksende befolkning har bruk for, trenger vi også mat for å lage biodrivstoff og dette er dårlig nytt for regnskogen.
Biodrivstoff lages av både mais, sukkerrør, hvete, soya, raps og palmeolje. Spesielt bruken av palmeolje har økt voldsomt, og rundt 14 % av verdens produksjon av vegetabilske oljer går med til å lage biodrivstoff. I USA går 40 % av all produksjon av mais til biodrivstoff i stedet for menneskeføde. Til tross for dette dekker ikke biodiesel mer enn litt over en prosent av energiforsyningen til verden.
I Norge er det påbudt å blande inn 5,5 % med biodrivstoff. Dette skal erstatte bensin og diesel, som jo bidrar til store utslipp av CO2. Takket være det faktum at biodrivstoffet er basert på mat, blir utslippet av CO2 høyere enn ved fossilt drivstoff. Det krever altså mye areal å produsere biodrivstoff nok til hele verden, og med krav om 5,5 % vil dette bety et årlig forbruk av 230 millioner liter drivstoff alene i Norge. Dette igjen krever at det dyrkes råstoff på et område som tilsvarer 250 000 hektar, eller sagt på en annen måte så utgjør det 85 % av det norske kornarealet.
Når vi mennesker trenger mer areal til jordbruket vårt, fortrenger vi regnskogen. Matvareprodusentene brenner rett og slett ned skogen for å skaffe plass til å dyrke mat. Denne bearbeidelsen fører til store utslipp av CO2. Når en økende andel av matproduksjonen går med til å lage biodrivstoff, er resultatet at biodrivstoff fører til store utslipp av CO2. Dermed ødelegger produksjonen regnskogen på to måter.
Det er innført kriterier som skal forhindre at råvarene til biodrivstoff dyrkes på arealer som tidligere har vært regnskog. Dette hjelper i grunnen ikke på problemet, da produksjon av biodrivstoff krever mye plass, uansett. Når det dyrkes biodrivstoff i stedet for mat, må man ha nye arealer å dyrke mat på og dermed tas det av regnskogen.
Den økte etterspørselen etter palmeolje som ingrediens i biodrivstoff medfører også at regnskogen minsker. Dette ser man blant annet på at palmeoljeproduksjon i Sørøst-Asia medfører rask avskoging. Det er også innført kriterier for bærekraft her, men igjen vil ikke dette ha noe å si da behovet for palmeolje direkte eller indirekte vil medføre at man tar areal fra regnskogen. Kriteriene vil altså ikke ha den virkning man håper på.
Biodrivstoff laget av alger kan være løsningen på problemet. Her har det vist seg å være et stort potensiale for en bærekraftig produksjon. Dermed bør myndighetene gi støtte til forskning og utvikling innen dette feltet.
I Sverige selges det mer enn dobbelt så mye biodiesel som i Norge. Råstoffet henter de fra egen skog og matavfall. Norge bruker vanvittig mye penger på forskning og utvikling innen olje og gass. Kanskje noe av dette i stedet burde vært brukt på å utvikle en bioproduksjon fra hav og skog. Hva med å ta i bruk avfallsmengdene fra oppdrettsanleggene våre?