Zero10.no er nettsiden for deg som er opptatt av klimaendringene og de store miljømessige utfordringene vi står ovenfor
Plast og søppel er noe ordentlig skit, kaster vi noe i havet så blir det ikke borte selv om vi ikke kan se det lenger. Enten så driver det vekk til et annet sted eller det synker ned til havbunnen. Havene våre er fulle av store søppelfjell som er i ferd med å utrydde fisk, fugler og pattedyr. Det aller verste er plasten.
Det driver som sagt flere slike søppelfjell rundt i havet. I Stillehavet finnes det en flytende søppelhaug som er så stor at den har fått navnet «Great Pacific Garbage Patch» og et annet sted driver det et belte med søppel som er 1.4 millioner kvadratkilometer. Søppelbeltet i Stillehavet består av enorme mengder med plast, fiskegarn, leker, kajakker og til og med byggematerialer. Været har brutt ned dette til små partikler som blir som et stort teppe. Det synes ikke fra verken fly eller satellittbilder, men det er der og truer med å utrydde dyrelivet.
Hvert eneste år havner flere millioner tonn søppel i havet. Noen sier 6.4 millioner tonn, andre mener det er dobbelt så mye. Allerede flyter rundt 100 millioner tonn søppel rundt der ute. Visste du at mellom Hawaii og California ligger det en enorm avfallsdynge ute i havet? Den inneholder alt fra knuste hus til elektriske apparater som havnet i sjøen da Japan ble truffet av en tsunami i 2011. Øya er omtrent like stor som Texas og nå prøver de å finne ut nøyaktig når den treffer fastland.
Avfallet i «The Great Pacific Garbage Patch» kommer hovedsakelig fra land, mens rundt 20 % kommer fra skip og plattformer.
Plast utgjør ikke mer enn 10 % av alt avfall som produseres, men når det kommer til søppel i havet utgjør plasten opptil 80 %. Plast bruker lang tid på å bli brutt ned og trenger blant annet sol og varme for at dette skal skje. Plasten som ligger på havbunnen kan dermed bli liggende der i ekstremt mange år.
Dyr som går langs strendene setter seg fast i søppelet og dør. Dyrene dør også fordi de spiser plast som flyter rundt i sjøen. En like alvorlig konsekvens er at plasten brytes ned til mikropartikler, som vi får i oss via fisken vi spiser. Denne plasten inneholder giftstoffer, som PCB, PAH, pestisider, phthalater, bromerte flammehemmere og bisphenol A.
Havhesten er en av artene som er hardt rammet av denne forurensingen. Dette er fordi plastpartiklene ligner på den maten havhesten egentlig spiser. Man regner med at 95 % av alle havhestene i Nordsjøen har plast i magen. Undersøkelser viser at et enormt antall fugler har plast i magen og dette tallet bare øker.
Mer enn en million sjøfugl dør hvert år på grunn av forsøplingen av havene våre. I tillegg kommer det hundre tusenvis av sjøpattedyr, fisk og skilpadder. Fisk tror plasten er mat og fra plastøya i Stillehavet forsvinner det 10 000 tonn plastavfall hvert år. Det havner i magen til fisk som tror det er mat.